30 Sept - 4 Oct

30Sep: Fra Seiser Alm ble det ny rekord i pass og hårnålssvinger: 4 pass inkl Pordoi (snakk med Knut Knudsen om dette passet!), godt over 100 hårnålssvinger, og noen høydekilometre! Været var fint, men vi lærte at for Elise og bere er det mye triveligere med slake svinger og flyt i kjøringen. Planen var å overnatte i Oberammergau, men der var det avslutning av det store spelet, så null ledige hotellrom og vi dro videre nordover. Gunvor Garmin fant tilslutt Alpenhotel zum Pfaffen i Peiting, og der var det plass. 302 km, og dårlig vær på slutten.

1 Oct: Neste dag besøk i Augsburg samt Rotenburg, og til slutt overnatting i et koselig lite hotell i Seiferts nær grensen mot gamle øst-Tyskland. 405 km.

2 Oct: Videre nordover til Luneburger hede og overnatting i Bad Bevensen. 395 km.

3 Oct: Til Kiel og båten hjem. 201 km.

Mandag 4 oktober er vi hjemme igjen: 4865 km, 0,63 liter/mil i snitt. Mye SMIL! Og man får si som Torkjell Berulfsen: uten tak er verdens lønn!

27-29 September

27Sep: Etter de gode dager i Vasanello ble det motorvei og regnvær nordover, men så lenge man kommer frem til noe godt etter de 572 km, så er problemet løst: i den lille landsbyen Laglio ved Como-sjøen hadde vi booket beste rommet hos Daniela i Relais Regina Teodolinda. Middag i beste restaurant i landsbyen, nydelig natt, og frokost utendørs (m/dunjakke siden solen ikke hadde nådd frem til frokostbordet), og så dro vi i vei igjen.

28 Sep: Dagens utfordring var Passo del Stelvio: to ganger tidligere (2003 og 2006) hadde Elise forsøkt dette Europas høyeste pass, men begge ganger var det stengt pga sne. Denne gang hadde det også snedd, men veien var brøytet og åpen, så vi nådde de 2765 moh! Åpne, selvsagt.

Så ned de 48 hårnålssvingene på nordsiden, og bort og opp til Seiser Alm der den norske langrennseliten trener. 302 km og et utall høydemetre. To dager der, med gode fotturer i herlig terreng og luft.

24-26 September

3 dager i Vasanello med Gino Valente og Knut Knudsen som vertskap henholdsvis på kjøkkenet og på sykkelturen. Tilbringe noe tid på torget i denne lille landsbyen skrur tiden tilbake: borgen fra 1100-tallet på den ene siden, kirken på den andre, og så de 5 barene/kafeene/restaurantene spredt rundt, og man har det egentlig ganske godt. Elise godt parkert foran den ene baren alle dagene. Bildet viser den gamle olympiamester idet han prøver å holde følge med Lindesnes-Nordkapp-dronningen i de toskanske oppoverbakkene... Og godt samarbeid på Gino's kjøkken, samt en fornøyd Elise ned fra en hyggelig tur i Orte.

20-23 September

20 Sep: 69 km, via Nice, Eze og til Menton. 25 grader, sol og åpent. Igår var det spennende nytt bekjentskap med landsbyen Mougins, og idag litt kombinasjon av det kjente (Promenade des Anglais, lunsj på Cafe de Turin (her skulle det ha vært et bilde av Elise foran kafeen, men opplasting tar altfor lang tid!!), Villefranche) og nytt med ettermiddagsdrink på terrassen i Chateau Eza. Smil.

21 Sep: 429 km, mest motorvei til Firenze. Mer sol, 25 grader og åpent. Motorveien med de 100 tunneller langs den liguriske kyst har vi mange opplevelser av, og ikke alle har vært med smil og glede. Det gikk rimelig greit idag, og vi mimret oss til en lunsj på restauranten L Sevieri ved markedet i La Spezia. Ny opplevelse med hotell midt i Firenze, bare 50 meter fra Ponte Vecchio. Boca Negra for bistecca. Smil.

22 Sep: bilfri bydag i Firenze. Nydelig vær. Shopping (window + actuals), museer, folkeliv, mat (lunsj på Ristorante il Paiolo, middag på Cestello). Hotellet Gallery Hotel Art var en meget bra erfaring. Smil.

23 Sep: 271 km, delvis på kjente småveier gjennom det Toscanske landskap, i sol og åpent, nesten 30 grader. Som vanlig tar vi det så med ro at det måtte en 100-km motorvei-spurt til i stekende ettermiddagssol for å nå lunchen hos Gino Valente i Vasanello og gjensyn med mange Shell-kollegaer. 4 dager med Shells vinklubb har startet. Stram maske i spurten, ellers smil.

19 September

19 sep: 142,8 km til venn Jon i Mougins, via Gorges de Verdon, åpent og sol hele tiden. Mye trafikk, men smil.

Gårsdagen ble som planlagt: etter å ha kommet godt i hus og gjort oss kjent på stedet, kom champagnen, så det utsøkte 5-retters måltid, og så den gode natts søvn. Våknet til en strålende morgen, en rask kaffe, så god tur til le village og opp under stjernen i kløften, så herlig frokost under trærne. Det ble 21 vidunderlige timer fra inn- til ut-sjekk!

14-18 September

14 Sep: 3,4 km til Color Fantasy. Åpen bil og fint vær.

15 Sep: 720,1 km til Peterstal nær Heidelberg og overnatting m/mat hos Annette i Zum Waldhorn – prima! Nådde ikke målet som var Colmar, første gang i år (inkl sykkeltur) vi ikke klarte å nå dagens mål. Hvorfor? Hadde ikke bestilt og dermed ikke forpliktet til hele distansen, var for optimistiske, litt feil rute først tapte 30 min, hadde ikke regnet med alle veiarbeider og redusert fartsgrense på motorveiene, osv. Noen få km med tak. Vi måtte jobbe hardt for å få frem smilet, men det kom med hvilepilsen.

16 Sep: 462,5 km til Champagnole, hos gamle Madame i Grand Hotel Ripotot og middag i Le Bois Dormant. Back on track: vi nådde dagens mål! Og vi kom vekk fra motorveier med alle LKW og baustelle – herlig – smilet kom frem! Åpent hele veien.

17 Sep: 323,4 km, til Le Chalet i Gresse-en-Vercors, opp i tåka, og mye senere enn planlagt pga kollisjon og kø rundt Grenoble. Super morgentur i Jura på perfekte Elise-veier. Men det er en utfordring å kjøre rolig nytetur her: alle andre sjåfører forventer naturligvis at en Elise vil kjøre alt hva remmer og tøy kan holde, og de ser en herlig utfordring i å prøve å holde følge i sine renaultcitroenpeugeot varebiler og hva det nå enn er - at en i en slik bil som Elise ikke er interessert i høyest mulig fart er rettogslett totalt fornuftsstridig! Og de ser det som et nederlag dersom avstanden til den forankjørende Elise overskrider 78 cm. Åpent hele dagen, selv i tåka på slutten.. Smil.

18 Sep: 203,5 km til Moustier Ste Marie og La Bastide. Svingene opp D953 fra la Bégude-Blanche i duftende provencalsk furuskog og ingen andre biler kunne ikke vært mer perfekte for Elise og BeRe! Vi begynte dagen i regn og tåke med taket på, men Provence-solen kom frem etter hvert og taket av. Veeeldig bredt smil.

Og så ankom vi la Bastide de Moustiers....

The start

27 years experience of travelling together, 10 years with Elise, and a few months with blogging, and we're ready for this!